Et gammelt ektepar sitter ved vinduet og stirrer utover sjøen
Ute på øya har noen hvite småhus klynget seg tett sammen

Gamlemor i gyngestolen lener seg lenger frem
Noe rører seg bak gardinene i det ene huset på øya
Bevegelsen er brå, men hun ser den tydelig
Tyver, mumler hun og rusker i mannen

Gamlefar reiser seg og finner kikkerten
Lenge holder han den for øynene
Sakte legger han kikkerten ned i fanget
Nei, det er ektemannen til Frua sier han så
Jeg tror båten hans ligger ved brygga på baksiden
De stjeler kanskje alt hvisker gamlemor
Hvem? Åh ja, tyvene dine, nei det er nok mannen til Frua
De skal vel skilles og så henter han alle sakene sine
Ser du ikke at det er flere da Gamlefar, tyver sier jeg

Tett og lyttende sitter de foran vinduet og stirrer
Der beveger det seg igjen
Hun blir sannsynligvis robbet for alt hun har
Av hvem? Ektemannen? Nei, tyvene
Det er fullmåne og da blir det alltid bråk vet du Gamlemor
Hun gisper og tar hånden hans
Hva er det? Sloss de der inne
Hun så vel den tosken av en ektemann forsvinne 
Hun rodde sikkert etter og nå sloss de så fillene fyker
Hvem? Tyvene? 

Gamlefar reiser seg, går til ytterdøra og smekker igjen sikkerhetslåsen
Møysommelig haler han Gamlemor opp av stolen og inn på kammerset
Fælt at ektepar raner hverandre sukker han
Litt senere snorker de så veggene ynker seg

På den andre siden
Der de små hvite husene klynger seg tett sammen under månen
I det ene huset bak lette hvite gardiner
svever en FlaggemusMor fra rom til rom
Etter henne flakser tre små nøster som har ute vingene for første gang
Det er bevegelser i rommene

Sølvi