De hadde rom sammen på Gamlehjemmet,

og Kjærligheten til hverandre. Det var den som fikk de til å holde ut.

Ellers skjedde det ikke mye. Tre ganger om dagen fikk de mat gjennom luka i døra. Morgen og kveld fikk de hjelp til å ta nattøyet av eller på. Viruset som herjet på utsiden hadde satt en stopper for både besøk og felles aktiviteter.

Sant nok strøk en pleier de over kinnet av og til med sine kalde latex hansker. Dusjing var det slutt på. Rødvinsglasset på søndager like så. Kommunal sparing het det. De hadde TV med alle kanaler som de ikke brukte. Bare krig og virusprat der for tida. Begge grudde seg til jul, men de hadde gamle minner å varme seg på.

Natt til julaften dukket familien opp med hviskende stemmer. Noen pakket kofferter og andre kledde på de varme ullklær. Ute sto en minibuss og ventet. Uten å sette på motoren trillet de vekk fra Gamlehjemmet.

Så var det slutt på stillheten. Alle pratet i munnen på hverandre inntil søvnen hyllet de inn i vakre drømmer.

Bussen pigget seg over de syv blåner. Snøen falt tett og de rullet fornøyd avsted til Soria Moria slott.

Morgensola ønsket velkommen. Alle snublet inn i storstua. Det luktet bjørkeved fra peisen og gløgg fra kjøkkenet. Bordet var dekket med hjemmebakt brød og all slags godsaker.

De gamle fikk hvert sitt glass med varm gløgg og sauskinnstøfler på føttene.

God jul ropte familien og lo så tårene trilla. Gamlingene fant ikke ord.

Tenk at en hel familie hadde vært 10 dager i karantene med hjemmekontor og hjemmeskole. For å lage god gammeldags jul.

«Mange bekymringer har jeg hatt, men de fleste kom aldri» sa Gamlemor. «Ja, forandring fryder» sa Gamlefar og dro julegenseren bak fram.

Ingen skjenket en tanke til politistyrken som lette gatelangs i byen etter et gammelt ektepar på rømmen. Og det til og med på selveste julaften.

 -Sølvi-

 Ønsker dere alle en sjarmerende jul og et godt nytt år hvor vi kan klemme